Å drikke bryllup (norrønt drekka brúðlaup) er fra gammelt et vanlig uttrykk for å holde bryllup.

I følge wikipedia kommer selve ordet bryllup fra no norrønt, som antakelig inneholder tanken om "hjemføring av bruden i rakt løp", en referanse til en gammel tradisjon i forbindelse med bryllupet.
En betegnelse for brudens ferd fra sitt gamle til sitt nye hjem.

Fra gammelt av skulle kvinnens familie sende med bruden en sum penger til mannen i forbindelse med giftemålet, såkalt medgift. Dette skulle sikre deres velstand.
Dermed var det også viktig at kvinnen ble "godt gift".

Historisk sett er det en forholdsvis ny norm at ekteskapet hovedsakelig skal baseres på romantisk kjærlighet og være et valg for partene mer enn for foreldre, og i mange samfunn er fremdeles arrangerte ekteskap, dvs. ekteskap avtalt av partenes familier, det vanlige. Dette skjer nok som oftest med de vordende ektefellers samtykke, men det forekommer også ulike grader av press og tvang.

Tidligere het det at brudens far skulle bekoste bryllupet på grunn av medgiften. I våre dager har det blitt mer vanlig å dele på utgiftene. I teorien sies det at det heller ikke er uvanlig at brudeparet selv betaler deler eller hele bryllupet.
Vi heller mot gamle tradisjoner og regner med at brudens far tar utgiftene.... Vi har derfor ikke satt noen begrensninger på antall gjester.

Bryllup blir nå ofte holdt i brudens hjem, i eldre tid helst på det sted brudeparet skulle bli. Var brudgommen odelsgutt, ble bryllupet alltid holdt i hans hjem. Langveisfarende gjester kom bryllupsaften (kvelden før), de andre bryllupsdagen om morgenen. Det var vanlig at alle gjester brakte føring (tilskudd til bryllupsmaten) med seg. Når brudekonene hadde pyntet bruden i loftet, gikk bruden og hennes følge med spillemann i spissen til brudestua for å hilse brudgommen og hans hjelpere. Så satte de seg i det andre høysetet. En brudesvenn smelte døra tre ganger (brudesmellen). Dette ble også brukt når brudegrøten ble båret inn senere i bryllupet. Ved det første måltidet skulle kjøkemesteren «lyse opp embetsfolket», dvs. kunngjøre hvem som hadde de forskjellige funksjoner i bryllupet. Bryllupsfesten ble etter hvert mer og mer storslått og i senere middelalder feiret i inntil åtte dager. Dette har vi også eksempler på fra norsk bondemiljø, men oftest varte bryllupet tre dager.

Hvordan vi forholder oss til tradisjoner:

Først og fremst vil vi avkrefte ryktene om tvang. Dette er en frivillig ekteskapsinngåelse basert på kjærlighet.
Bruden vil også bidra økonomisk i ekteskapet, og det vil dermed ikke bli gitt medgift til brudgommens familie.
Brudens familie håper på forståelse for dette.

Da brudgommen ikke er odelsgutt, velger vi å holde bryllupet på brudens hjemsted i Romsdalen. Bruden har vokst opp på Gjermundnes. Hun bodde på gården til hun var fem år, og har i ettertid tilbragt helger og ferier hos sin far, som fortsatt bor i bygda og arbeider som rektor på Gjermundnes videregående.

Angående den tidligere tradisjonen om føring(tilskudd til bryllupsmaten), har vi planlagt å stille med mat til våre gjester. Men dersom noen skulle være tradisjonsbundet, vil det selvfølgelig være mulig å bidra. Vi har likevel valgt å føre deler av denne tradisjonen videre. Dette med tanke på alkoholholdige drikkevarer. Vi serverer vin og øl til maten, og dette innebærer at dersom gjenstene skulle ønske å at leskedrikkene skal inneholde alkohol utover kveldene, bør dette medbringes selv.

Brudekonene vil bestå av brudens barndomsvenninner og forlovere. Bruden har her sikret seg og valgt fire koner, for å være sikker på å bli tilstrekkelig pyntet til vielsen. Brudgommen pyntes av sin barndomsvenn og forlover.

Selve bryllupsfeiringen skal være storslått, men enkel. Vi valgte derfor å strekke feiringen over tre dager i bonderomantiske omgivelser. Dersom noen skulle ønske å ha på seg bunad under selve vielsen, vil det passe til bryllupets tema.

Temaet er sommerlig, bonderomantisk og hjemmesnekret. Dette vil vi komme tilbake til.

Datoen er valgt noe tilfeldig, selv om det har dukket opp noen tilfeldigheter som gjør den spesiell. Blant annet kom det frem at bruden ble født på den datoen for nøyaktig 26år siden.
En annen og litt tradisjonsvittig nyhet var at brudens oldeforeldre, Anna og Nils Sejebø, giftet seg på den datoen for nøyaktig 101 år siden.

Nok om tradisjoner og våre planer for denne gang.